OM TEMA
Ni myter om Schizofreni
Skrevet av psykolog Leif Jonny Mandelid
Få sykdommer har vært og er så preget av myter som schizofreni. Myter oppstår nettopp hvor vi sliter med å finne holdbare forklaringer basert på fakta. I stedet fristes vi til å ty til antakelser og spekulasjoner. Mytene bidrar til å gjøre livet til pasientene, deres pårørende og hjelpere vanskeligere. Jeg vil derfor forsøke på å ta hull på ni av de mest utbredte.
MYTE EN:
Schizofreni er en sykdom Høyst sannsynlig feil!
Psykiateren Alfred Bleuler antydet tidlig at vi trolig står overfor en gruppe ulike forstyrrelser. Noen ganger synes biologiske forhold å være mest framtredende årsaker, andre ganger individets læringshistorie. Miljømessige stressfaktorer ser ofte ut til å utløse en forstyrrelse som ligger latent i personen som en biologisk og psykologisk sårbarhet. Den synlige forstyrrelsen viser mange former og grader av funksjonssvikt.
MYTE TO:
Funksjonssvikten hos personer med schizofreni hefter ved individet Feil!
Ettersom funksjon måles i forhold omgivelsenes eller miljøets krav til individet, faller individet også gjennom fordi omgivelsene stiller for høye krav. Tilpasses kravene til individets muligheter og begrensninger, vil personen med schizofreni oppleve mer mestring, respekt og selvrespekt. Funksjonssvikten er et relasjonelt problem som krever relasjonelle løsninger.
MYTE TRE:
Alle mennesker med schizofreni er like Feil!
Det finnes personer bak lidelse, som er like forskjellige som folk flest er forskjellige. Skal vi første bruke kategorier, kan vi grovt si at enhver person med schizofreni har noe felles med alle mennesker, noe felles med andre som har en langvarig lidelse som påvirker livsutfoldelsen, og noe til felles med dem som har samme form for schizofreni.
MYTE FIRE:
Det er helt nødvendig å stille diagnosen schizofreni for å kunne gi personen adekvat behandling Delvis riktig, med vesentlige reservasjoner:
Det kan stilles spørsmål ved om bruk av en så belastet og stigmatiserende merkelapp som schizofreni egentlig gagner pasienten. God medisin og psykologi søker å unngå alt som gjør forholdene verre for pasienten. Selve betegnelsen schizofreni sier ikke mye nyttig, verken om prognose eller behandling.
MYTE FEM:
Behandling hjelper ikke Feil!
Behandling hjelper ved schizofreni. For noen er behandlingen kurativ, slik at personen blir friskere og enkelte ganger helt frisk. Andre ganger beskytter behandlingen mot sårbarhet og ytterligere funksjonssvikt. Dette ses nettopp hvor personen fungerer dårligere når behandlingen opphører. Slikt er ikke noe ankepunkt mot behandling av somatiske lidelser, for eksempel dialyse ved nyresvikt, eller protese etter amputasjon. I psykisk helsevern derimot, kan vi oppleve det selsomme at når vi har utviklet en ”sosial protese” som fungerer, blir pasienten bedt om å levere den fra seg igjen fordi den synes for kostbar!
MYTE SEKS:
Schizofreni er en uhelbredelig sykdom - Betinget feil!
Forskning viser at omtrent en av ti som gis en schizofrenidiagnose blir helt frisk igjen. Tredjeparten av alle som får schizofrenidiagnose blir nesten helt friske, i den forstand at livsutfoldelse og livskvalitet rammes i relativt beskjeden grad.
MYTE SYV:
Medisin er en uunngåelig del av adekvat behandling av schizofreni - Betinget feil!
Et flertall av pasientene har fordeler av å bruke medisin, men ofte til tross for plagsomme bivirkninger. En mindre gruppe ser ut til å ikke profitere. En liten gruppe får det verre. Det er umulig å si på forhånd hvilken av disse gruppene den enkelte pasient vil tilhøre. Det kreves et møysommelig utprøvingsarbeid for å finne ut av dette. Legen styrker behandlingsalliansen ved å informere pasienten om disse forholdene, og gi pasienten maksimal kontroll i søken etter optimal medisin. Vi må være åpne for at enkelte pasienter fungerer best uten medisin.
MYTE ÅTTE:
Det er umulig å forstå mennesker med schizofreni - Feil!
En slik fallitterklæring ødelegger for nødvendigheten av kommunikasjon mellom folk flest og mennesker med schizofreni. Ved hjelp av respekt, inkludering, bekreftelse og tålmodighet kan dialog og felles forståelse oppnås. De fleste mennesker lar seg invitere inn i et menneskelig fellesskap og lærer av hverandre.
MYTE NI:
Mennesker med schizofreni er hjelpeløse - Feil!
Når personer med schizofreni får komme til orde, oppdager vi deres vilje og evne til å gjennomføre kreative bedringsprosesser på egne premisser. Patricia Deegan, selv psykolog med schizofrenidiagnose, sier at målet ikke er å bli såkalt ”normal”, men det mennesket en er ment til å bli.
TIL SLUTT:
Det er farlig å tro at narrenes skip er historie. Vi sender fremdeles sinnslidende ut på isolasjonens endeløse hav. Det skjer mellom mytedannelser og utstøtning av medmennesker vi enten frykter å forstå eller ikke prøver å forstå.
FILMER
LISTE
A Beautiful Mind
Alt om min far
Baby´s Meal
De gales hus
Elling
Et vakkert sinn
Evig din
Family
Far og sønn
Gjøkeredet
Himmelen inni oss
Nobody´s business
Odds Odds
Pappa og jag
Rocky Erickson
Souvnenirs
Tarnation
The Alcohol Years
The Devil and Daniel Johnston
The Life of a Manic Depression
Ukjent opphav
Eksempel på mer om hver FILM (i tillegg eller i stedet for liste)
ALT OM MIN FAR (2002)
Alt om min far er en personlig dokumentar om en respektert lege og transvestitt i den lille pietistiske byen Grimstad, regissert av den som best kan fortelle hans historie med varme, humor og ironi - hans egen sønn. Armert med et lite videokamera, og med tilgang til familiens nostalgiske super 8 mm filmer, har han laget et personlig portrett av sin far - Esben Esther Pirelli Benestad.
LINK
ET VAKKERT SINN (2001)
Et vakkert sinn, originaltittel A Beautiful Mind, er en amerikansk dramafilm fra 2001. Filmen er løst basert på biografien om matematikeren John Forbes Nash fra 1998, skrevet av Sylvia Nasar. John Forbes Nash led i mange år av vrangforestillinger og paranoid personlighetsforstyrrelse, noe som gjorde at han i flere tiår kun klarte å arbeide i korte perioder. Han ble imidlertid gradvis bedre og fra 1990-tallet kunne han gjenoppta forskningen i langt større grad. I 1994 ble han belønnet med Nobels minnepris i økonomi.
LINK
GJØKEREDET (1962)
En moderne klassiker som er blitt en internasjonal bestselger. Den burleske og etsende satiren over sinnsykehusets autoritære strukturer ble først utgitt i 1962, og er senere filmatisert med Jack Nicholson i hovedrollen som den opprørske McMurphy.
Halvindianeren Chief Bromden, som alle tror er døvstum, er innlagt på asyl. På asylet hersker Big Nurse uinnskrenket helt til vagabonden McMurphy dukker opp. Han er en komisk, tragisk og heroisk skikkelse som blåser frisk luft inn i asylet og snur opp ned på hele systemet. McMurphys opprør knuses og han taper, men Chief Bromden frigjøres. Romanen er filmatisert med Jack Nicholson i hovedrollen som den opprørske McMurphy.
BØKER
Eksempel på mer om hver bok (i tillegg eller i stedet for liste)
I MORGEN VAR JEG ALLTID EN LØVE - Arnhild Lauveng
I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».
ISBN/EAN: 9788202438128
UNYTTIG SOM EN ROSE - Arnhild Lauveng
Har syke mennesker mindre verdi? Hvem skal definere hva bedring er, og må tidligere syke alltid være dobbelt så friske for å være friske? Arnhild Lauveng skriver med utgangspunkt i egne erfaringer, både fra tiden som pasient og med psykologens perspektiv. Hun er opptatt av hvordan vi omtaler og behandler personer med psykiske lidelser, og viser hvor viktig det er å se pasienter som mennesker – ikke bare som diagnoser.
Forholdet mellom pleier og pasient, hvordan gode intensjoner i helsevesenet likevel kan få uønskede følger, om å gi folk tid når tid er det de behøver, om å bli tatt på alvor og få ekte medbestemmelse over egen livssituasjon – dette er noen av de viktige tema i denne boken.
ISBN/EAN: 9788202285142
EN DÅRE FRI - Beate Grimsrud
Eli bor alene i en leilighet, men deler like fullt sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser.
I denne romanen åpner Beate Grimsrud døren til en verden som er ukjent for de fleste; en tung og til tider maktesløs tilværelse, men også til en fascinerende og gripende verden.
ISBN/EAN: 9788202336004
DET UROLIGE HJERTE - Nic Waal
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Nic Waal er den fargerike grunnlegger av norsk psykiatri, og samtidig en pioner innen voksenpsykiatrien. Sporene etter henne finnes over store områder av norsk samfunns- og kulturliv. Sønnen, forfatteren av denne boka, har fulgt dem. Hans biografi over moren forteller om en uvanlig kvinne, som gikk inn i sin tid som knapt noen annen - i arbeid, kjærlighet og politikk - som skapte begeistring og forargelse, jordnær i sitt virke, solidarisk når det gjaldt som mest. Dette er et intenst og levende kvineportrett fra krigens dager og fra etterkrigstidens dager.
ISBN
HØR, JEG HAR NOE Å FORTELLE! - Liv Marie Austrem
Hvordan møter vi som samfunn psykisk syke og deres familier? Pårørende til psykisk syke har svært ofte store kunnskaper om hva det vil si å være psykisk syk, hvordan sykdommen startet og utviklet seg, og hva som ser ut til å lindre og hjelpe. Hvordan kan pårørende være en ressurs og samtidig bli tatt vare på i møte med helsevesenet? I boken forteller pårørende sine historier om hva som skjer når noen i nær familie rammes av psykisk lidelse. Boken er utgitt i samarbeid med Landsforeningen for pårørende innen psykiatri.
ISBN 9788205357525
LISTE
Asylet
Blåmann Blåmann
Hør, jeg har noe å fortelle
I morgen var jeg alltid en løve
Imagining Robert
Madness and Modernism
Madness explained
Unyttig som en rose
Olav H. Hauge
Psykoser
The Family Intervention Guide
Urolige sinn, store hjerter
RESSURSER
Bladet Psykisk Helse
Bladet psykisk helse inneholder nytt fagstoff, forskning, erfaringer, reportasjer, intervjuer, kommentarer og litteratur om psykisk helse. Vi følger Redaktørplakaten og driver uavhengig journalistikk.
Schizofrenidagene
Nordens største tverrfaglige psykisk helse konferanse. Siden 1989 har Schizofrenidagene vært et treffpunkt for fagfolk fra hele landet, med foredrag fra nasjonale og internasjonale klinikere og forskere. Schizofrenidagene i Stavanger er blitt en konferansearena som er unik i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
lpp.no Rådgivningstelefon for pårørende.
Hjelp til Hjelp
Nettportal for psykisk helse Nettside med hensikt å gjøre det enklere å lete etter psykisk helsehjelp.
Mental helse
mentalhelse.no Mental Helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.
Døgnåpen tjeneste
Rådet for psykisk helse
psykiskhelse.no Rådet for psykisk helse er en paraplyorganisasjon som skal være en pådriver for god psykisk helse.
Kirkens SOS
kirkens-sos.no Døgnåpen tjeneste