Ni myter om Schizofreni
Skrevet av psykolog Leif Jonny Mandelid
Få sykdommer har vært og er så preget av myter som schizofreni. Myter oppstår nettopp hvor vi sliter med å finne holdbare forklaringer basert på fakta. I stedet fristes vi til å ty til antakelser og spekulasjoner. Mytene bidrar til å gjøre livet til pasientene, deres pårørende og hjelpere vanskeligere. Jeg vil derfor forsøke på å ta hull på ni av de mest utbredte.
MYTE EN:
Schizofreni er en sykdom Høyst sannsynlig feil!
Psykiateren Alfred Bleuler antydet tidlig at vi trolig står overfor en gruppe ulike forstyrrelser. Noen ganger synes biologiske forhold å være mest framtredende årsaker, andre ganger individets læringshistorie. Miljømessige stressfaktorer ser ofte ut til å utløse en forstyrrelse som ligger latent i personen som en biologisk og psykologisk sårbarhet. Den synlige forstyrrelsen viser mange former og grader av funksjonssvikt.
MYTE TO:
Funksjonssvikten hos personer med schizofreni hefter ved individet Feil!
Ettersom funksjon måles i forhold omgivelsenes eller miljøets krav til individet, faller individet også gjennom fordi omgivelsene stiller for høye krav. Tilpasses kravene til individets muligheter og begrensninger, vil personen med schizofreni oppleve mer mestring, respekt og selvrespekt. Funksjonssvikten er et relasjonelt problem som krever relasjonelle løsninger.
MYTE TRE:
Alle mennesker med schizofreni er like Feil!
Det finnes personer bak lidelse, som er like forskjellige som folk flest er forskjellige. Skal vi første bruke kategorier, kan vi grovt si at enhver person med schizofreni har noe felles med alle mennesker, noe felles med andre som har en langvarig lidelse som påvirker livsutfoldelsen, og noe til felles med dem som har samme form for schizofreni.
MYTE FIRE:
Det er helt nødvendig å stille diagnosen schizofreni for å kunne gi personen adekvat behandling Delvis riktig, med vesentlige reservasjoner:
Det kan stilles spørsmål ved om bruk av en så belastet og stigmatiserende merkelapp som schizofreni egentlig gagner pasienten. God medisin og psykologi søker å unngå alt som gjør forholdene verre for pasienten. Selve betegnelsen schizofreni sier ikke mye nyttig, verken om prognose eller behandling.
MYTE FEM:
Behandling hjelper ikke Feil!
Behandling hjelper ved schizofreni. For noen er behandlingen kurativ, slik at personen blir friskere og enkelte ganger helt frisk. Andre ganger beskytter behandlingen mot sårbarhet og ytterligere funksjonssvikt. Dette ses nettopp hvor personen fungerer dårligere når behandlingen opphører. Slikt er ikke noe ankepunkt mot behandling av somatiske lidelser, for eksempel dialyse ved nyresvikt, eller protese etter amputasjon. I psykisk helsevern derimot, kan vi oppleve det selsomme at når vi har utviklet en ”sosial protese” som fungerer, blir pasienten bedt om å levere den fra seg igjen fordi den synes for kostbar!
MYTE SEKS:
Schizofreni er en uhelbredelig sykdom - Betinget feil!
Forskning viser at omtrent en av ti som gis en schizofrenidiagnose blir helt frisk igjen. Tredjeparten av alle som får schizofrenidiagnose blir nesten helt friske, i den forstand at livsutfoldelse og livskvalitet rammes i relativt beskjeden grad.
MYTE SYV:
Medisin er en uunngåelig del av adekvat behandling av schizofreni - Betinget feil!
Et flertall av pasientene har fordeler av å bruke medisin, men ofte til tross for plagsomme bivirkninger. En mindre gruppe ser ut til å ikke profitere. En liten gruppe får det verre. Det er umulig å si på forhånd hvilken av disse gruppene den enkelte pasient vil tilhøre. Det kreves et møysommelig utprøvingsarbeid for å finne ut av dette. Legen styrker behandlingsalliansen ved å informere pasienten om disse forholdene, og gi pasienten maksimal kontroll i søken etter optimal medisin. Vi må være åpne for at enkelte pasienter fungerer best uten medisin.
MYTE ÅTTE:
Det er umulig å forstå mennesker med schizofreni - Feil!
En slik fallitterklæring ødelegger for nødvendigheten av kommunikasjon mellom folk flest og mennesker med schizofreni. Ved hjelp av respekt, inkludering, bekreftelse og tålmodighet kan dialog og felles forståelse oppnås. De fleste mennesker lar seg invitere inn i et menneskelig fellesskap og lærer av hverandre.
MYTE NI:
Mennesker med schizofreni er hjelpeløse - Feil!
Når personer med schizofreni får komme til orde, oppdager vi deres vilje og evne til å gjennomføre kreative bedringsprosesser på egne premisser. Patricia Deegan, selv psykolog med schizofrenidiagnose, sier at målet ikke er å bli såkalt ”normal”, men det mennesket en er ment til å bli.
TIL SLUTT:
Det er farlig å tro at narrenes skip er historie. Vi sender fremdeles sinnslidende ut på isolasjonens endeløse hav. Det skjer mellom mytedannelser og utstøtning av medmennesker vi enten frykter å forstå eller ikke prøver å forstå.
Torstein
